Med vikingeblod for sekstimers dagen

Nå som kvinnekampen har fått uventet drahjelp fra de norske vikingene, tenkte jeg å foreslå at vi benytter anledningen til å dra fram flere kampsaker. Å være imot seksuelle overgrep mot kvinner er jo så selvsagt. Kanskje vi kunne slenge på: Flere kvinner i styrerommene! Bevar sexkjøpsloven! Fuck skjønnhetstyrraniet! Beskytt kvinner på flukt! Men så tenkte jeg en gang til.

Jeg må innrømme at jeg alltid har næret en dyp skepsis mot ytterste høyre fløy. Derfor ble jeg ganske overrasket over den uventede endringen i tonen etter nyttår. Da "Jeg har opplevd"-kampanjen gikk på Twitter i fjor, var det nemlig en helt annen lyd. Jenter i hopetall fortalte om sine opplevelser med seksuell trakassering – på jobben, på dansegulvet, på vei hjem – og overalt. Av både gamle griser og yngre griser – de fleste av dem rosa på farge. Ifølge kommentarfeltene var dette syting og en paranoid generalisering av den norske gentlemannen. Eller rødstrømpetale fra stygge kvinnfolk som burde være glad for at det blir noe på dem.

Men etter siste nyttårsaften snudde det brått. Nå gjelder det å akseptere kvinners rettigheter, som har vært kjempa fram i årtier. Det er gledelig. Og jeg er selvsagt enig. Menn som ikke kan respektere kvinners rett til å gå i fred må gjerne sendes på hodet ut av landet, og går ikke det så får de sperres inne. Uansett hvilken farge det er på hånda som klår.

Selv om det er fint at de samme mennene nå vil forsvare kvinners rettigheter, er det likevel noe som setter en liten demper på jubelen i meg. Den nye kvinnefronten er nemlig fulle av vikingeblod. Facebookprofilene deres er dekorert med vikingehjelmer og sverd, norske flagg og "Fedrelandet viktigst" – for liksom å bevise hvilket blod de er av. Det er nemlig ikke alltid så lett å se.

Så nå har jeg begynt å lure på om det egentlig er vikingetradisjonen vi skal dra fram i kampen mot seksuell trakassering av kvinner? Vikingene var jo ikke akkurat kjent for å ha store hemninger når det kom til voldtekter, særlig ikke i utlandet. Og det var ikke bare unge jenter i korte skjørt som skalv av skrekk når de kom farende, selv ikke nonnedrakt var noen hindring. Med digre skjegg bedrev de en utstrakt terror i andre land. Sverdet satt i løseste laget, blodet fløt og løse hoder fløy vidt omkring. De satte gjerne noen av hodene på staker også.

Nyvikingene har ikke bare kvinnekamp på sin arbeidsliste. På lista står også kamp mot de som bedriver vikingtradisjoner i Midtøsten, men kanskje særlig mot de som rømmer fra dem. Og kamp mot alle gode innbyggere som ikke deltar i deres vikingkamp for den kristne kulturarven. Med Odin på ryggen. Sammenhengen har jeg ikke funnet ut av.

Jeg har altså kommet i sterke anfektelser om dette vikingesamarbeidet. Vi skulle ikke bare fortsette vår kvinnekamp på moderne og fredelig vis? Nei til vold mot kvinner, og alle andre – og alt det andre?