Like nedenfor er det stablet opp fire-fem solstoler. Noen muntre damer med plisserte lår sitter i dem. Noen lår stikker ut av de oppbrettede shortsene, andre svulmer ut. De har meget på hjertet og overgår de lekende barna i støynivå.
Det slår deg at du for ikke så lenge siden ville sagt at de var i femtiåra. Den gangen var femti en mur med ingenting bak. Nå klamrer du deg til et håp om at det finnes flere nyanser på den andre siden. Og nå kan du med ditt blotte øye se at disse damene faktisk er nærmere sytti enn seksti.
Damene er i svært godt humør. De fniser av BH-stropper som gnager og av spørsmålet om solfaktor seks er nok. "Når man er innpakket fra topp til tå fra første september til første mai kan man ikke regne med å bli brun første gang man er i sola! HÆHÆHÆHÆ!" Og alle ler hjertelig, lenge og svært støyende av den morsomheten.
Her kunne du nok ha lyst til å stoppe opp og si fra at latter riktignok gjerne brukes i sosiale situasjoner både som meddelelsesmiddel for å uttrykke sympati og munterhet - men at det for svingende er helt unødvendig å le av en dagligdags konstatering! Det ville imidlertid ødelagt hele bildet, så du velger å tie og glede deg over at det er et slags håp i noen år til.
Selv går du forbi som en gylden middelvei, og viser bare fram litt smørarmer- og legger. Men bikkja di er splitter naken.
